ytre-høyre, ytre-venstre

[Haakon]

Både sosialistene, og ytre høyre er for proteksjonisme og nasjonalisme, for ensretting innen media og utdanning, for en viss grad av kjønns-konservativisme (fks prostitusjonsforbud, kvinnegruppa Ottar osv) for statlig kontroll over det nasjonale næringslivet (korporatisme, demokratisk kontroll over kapitalismen osv osv) og mye annet.

Det som først og fremst skiller ytre høyre fra nasjonal-venstre, fake-venstre, eller småborgerlig kvasi-venstre slik det gir seg utrykk i klassekampen og andre medier er at venstresiden først og fremst er der for å være en flinkis-arena for folk som skal opp og fram innen media, byråkrati eller politikken, og det er nettopp dette som gjør det hele så utrolig avskyelig! Selvfølgelig gjør folk som Øyvind Heian og Tore Tvedt og gjengen også så godt de kan for å være avskyelige, men de vil aldri klare å få dette så godt til som den etablerte venstresiden. Hvorfor ikke? Fordi de er genuine, det er ekte hat, og ekte dumhet, ekte trangsynthet osv. Det venstresiden på sin side gjør er å fake noe, de forsøker å late som ett eller annet fordi de trenger penger, prestisje, en behagelig jobb - dumheten og trangsyntheten er ekte og genuin nok, men det er andre ting som rett og slett er fake. 

Disse tingene ble jo gjennomskuet av mange allerede på 1980-tallet, da vi fikk punkerne, Blitz osv som logiske svar på flinkis-venstre og fake-venstre fra ungdom som fortsatt anså seg som venstre-folk, dette på tross av at de ikke ville være med på den høyre-radikale formen for venstreside som ble utviklet av AKP på 1970-tallet, og som raskt fikk absolutt gjennomslag og ble dominerende i partiene og organisasjonene. I tillegg var det i denne perioden at nynazismen blomstret opp. Hvorfor det? Tror det kan ha tre grunner:

1) Plutselig en voldsom økning i innvandring som maktfolka stod inne for. Den raske forandringen dette medførte spesielt i de store byene, kombinert med at folk uten utdanning er smarte nok til å forstå at politikere er psykopater førte til en innstinktiv motstand og hat også mot innvandrerne, kombinert med det tradisjonelle hatet mot makthaverne. 

2) Fake-venstres absolutte dominans i det politiske liv gjorde nazisme sexy fordi man dermed valgte motpolen til fake-venstre. Og når noe så avskyelig som SV og RV først eksisterer, så er det jo fristende å ta så stor avstand som mulig, er det ikke det?

3) Fordi både fake-venstre og ytre høyre deler samme utenrikspolitiske syn, noe av det samme innenrikse og den samme klokketroen på politikerne og autoritetenes dominans er det mulig å være en del av ytre-høyre samtidig som man er innenfor flinkis-venstre, eller i det minste flinkis-kretser. Dette gjør at nazisme også kan fungere for folk som er en del av samfunnet (leger, advokater, skribenter i klassekampen osv, samfunnets støtter) så lenge man holder en minimum av stil. Det faktum at andre deler av ytre-høyre er fullstendig uten stil gjør den ellers naturlige sammenligningen vanskelig, og bidrar videre til at man kan holde det gående i en slags limbo-tilstand mellom å være en flinkis selv, og å være en kritiker, å dele meninger med andre deler av ytre høyre, og samtidig skamme seg over dem, forsøke å være annerledes. Rabiate folk som Norgespatriotene og Vigrid gir disse folka en kamuflasje som gjør det enklere for dem å si mer av det de mener, men som samtidig ødelegger de for saken.

For folk innen kategori 3 er ting ganske komlisert - men i bunn og grunn har det å gjøre med at man forakter store deler av flinkis-greia samtidig som man ikke har tatt helt avstand. Dersom man derimot tar helt avstand, så beveger man seg inn i en ny og spennende kategori der det er mulig å hate alt og alle på en gang - hvilket er spennende, og kanskje mer genuint? Som "ytre høyre" skal man jo fks liksom like Siv Jensen fordi hun er så flink og macho og.... (Vent nå litt, transvestitter er ikke egentlig en god konservativ nasjonalsosialistisk verdi er det det? Uææ, mistet konsentrasjonen. Fortsetter:) mot innvandring og de onde muslimene (som forøvrig er gode på dette med familieverdier) og veldig for dette med vestlige verdier, homofil frigjøring (Frp liker å trekke homsene foran seg, selv om de stemte imot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven) og kremt... Likestilling. Aha.... Tror jeg begynner å komme til bunns i noe her.

Frp liker demokrati, kongefamilie, nasjonalstaten, menneskerettigheter, homofil frigjøring innen visse grenser, de liker feminisme, familieverdier så lenge staten ikke betaler for det, kristendom, liberalisme, konservativisme - og mye annet...... Merker vi et flinkis-mønster her? Frp er liberale sier de, men samtidig forsøker de å kopiere SVs taktikk innen dialog med stemmekveget. Stemmekveget liker ord med positiv ladning, og samtidig er det opptatt av å bidra til felleskapet gjennom å gi sin støtte til makthaverne gjennom stemmeseddelen, og å jobbe hardt hver dag, ikke snyte på skatten osv. Problemet med ytre-høyre sett fra ett SV-perspektiv er at de kan komme til å gradvis men umerkelig omdefinere noe av flinkis-begrepet slik at mange av de som i framtiden er opptatt av å være flinkiser og godtatt av samfunnet søker mot ytre-høyre framfor fake-venstre, men samtidig er ikke ytre-høyre en like ensartet gruppe som det flinkis-venstre har blitt, og derfor finnes det fortsatt ingen stabil ytre-høyre-flinkis identitet som man kan ta på seg, og være nogenlunde sikker innenfor. Men i det øyeblikket en slik identitet eksisterer, og de har sine egne skoler innen samfunnsfagene på universitetene osv osv så vil jo hele greia være kjedelig. Hva er vitsen med å forakte SV dersom man etterpå skal kopiere dem? Neinei - løsningen her er å bryte SV-linja uten å erstatte den med noe, ødelegge utdanningssystemet uten å erstatte det, avskaffe konge og storting uten å erstatte dem osv osv.

Hva er vitsen med å brenne bøker hvis man skal skrive nye etterpå? Hvorfor bryte lenker hvis man så skal smi nye? Hvorfor riste av seg noen politikersvin hvis man skal plassere nye på toppen etterpå?

[Haakon]

Jeg tror nok at mange drømmer om at ordentlig ytre-høyre parti med stil og respekt for seg selv skal bli skapt. Den transvestitt-aktige Siv Jensen og den snurpete Pia Kjærsgård (er det ikke det hun heter, hun som leder nasjonalt folkeparti eller hva de nå heter i Danmark? Hvor har denne politisk-korrekte greia med å dilte i skjørtene på snurpete damer kommet fra annyway?) er ikke noe ytre-høyre folk med respekt for seg selv kan stemme på, ei heller demokratene med den perverse Jan Simonsen i spissen, en fyr som ble kastet ut av Frp fordi Carl I Hagen mente han var motbydelig (noe han jo også er) og man kan i hvert fall ikke stemme på Norgespatriotene, hvis sjef Øyvind Heian var under etterforskning fordi det ble funnet barneporno på laptoppen hans, og som har lagt ut bilder av ståtissen sin på nett i et forsøk på å sjekke opp fjortisjenter. Også har man vitsen vigrid, hvis barnslige hjemmeside, ledere og religion er en vits.

Og hva er egentlig vitsen med rasisme eller muslimhat uansett? På tross av sin mongoloiditet forsøker nå resten av partiene å dilte etter ytre-høyre i et forsøk på å holde på stemmer - og dette øker behovet for et alternativ til politikerne i ennå større grad enn før. Etterhvert som stortingets korrumpsjon og umoral øker vil behovet for alternativet også øke, og da er det kun et spørsmål om tid før det dukker opp en sterk folkebevegelse som kan knekke parlamentarismen, politikerne og all dritten som følger med.

"Kor e alle heltane? Stå opp igjen, Mussolini kom tebake...."
Dersom det lot seg gjøre å lage noe genuint og ekte fascistisk hadde jeg vært for det, men det er vanskelig å få til noe slikt noe, ikke minst fordi fascistene selv på slutten av 1930-tallet og utover begynte å gi etter for de nazistiske raseteoriene. Så mens vi venter på at noe nytt og spennende, så kan det være like greit å jobbe for å sette politikerne og demokratiet i ett dårligst mulig lys, slik at alternativet så skal ha god grobunn når det dukker opp. Når dette skjer kan krigen mot terror avsluttes, demokratiet kan avsluttes, muslimhets kan avsluttes (Mussolini var islam-fan og hadde til og med en muslimsk elsker, riktignok en dame med jødiske foreldre som hadde konvertert til islam, mener å huske at hun het Sarfatti) Frp og SV kan avsluttes, disse stadige angrepene på de sentraliserte lønnsforhandlingene og rettighetene i arbeidslivet kan avsluttes, intelektualismen kan avsluttes - og hvis vi vil kan vi legge digre parader, stilfulle uniformer og stormfulle taler på toppen av det hele:-)

Akk ja..... Selv om revolusjonen er langt unna så kan vi jo i hvert fall skrive om den.....

[Haakon]

Hmhm... Feil Sarfatti, men jeg tror det finnes flere av dem. Han her var også spennende:

http://no.wikipedia.org/wiki/Jack_Sarfatti

Aha. Margherita Sarfatti:

http://en.wikipedia.org/wiki/Margherita_Sarfatti


I likhet med en del andre blandt de ledende fascistene (hun hadde ingen offisiell stilling i partiet eller noe, men hadde litt å si som intelektuell, og en viktig kunst & kultur personlighet) fikk Sarafatti problemer da anti-semit greiene ble dagsorden. Var egentlig rart at Mussolini klarte å holde på makten med så mye intern motstand. Var såvidt han hadde flertallet med seg i det store rådet (fram til han ble oppsagt i 43)
Sett i etterpåklokskapens lys hadde det nok vært bedre med en allianse den andre veien, slik som blandt annet Franco gikk inn i. Franco på sin side tvilte for lenge, og ble ikke aktiv på alliert side før i 43 (da ting gikk til helvete på østfronten og italienerne trakk seg) så den eneste av de fascistiske statene som gikk helhjertet inn på alliert side var Metaxas og Hellas. Men hey.... Når Metaxas blir skrevet ut av historiebøkene så har det vell egentlig ikke så mye å si hva fascistene kunne ha gjort annerledes? Dersom Mussolini hadde blitt med de allierte ville de sikkert ha funnet en måte å knekke fascismen på etterpå (EU, statskupp, ett eller annet) og så skrevet hele den italienske innsatsen mot nazismen ut av historien, slik de har gjort med Metaxas fram til nylig. Dette var vell også Mussolini sin greie - frykt for å være alene igjen mot en sleip og mektig fiende dersom Hitler forsvant. De burde like fullt ha beskyttet jødene bedre, ikke gitt inndirekte og verbal støtte til Hitlers utrydningsprosjekt.   

Mer om Sarfatti:
http://www.haaretz.com/hasen/pages/ShArt.jhtml?itemNo=735492

[Haakon]

En ting jeg har fundert litt på i det siste er hvordan kombinasjonen av alment demokrati og velferdsstat kan slå dårlig ut. Etter hvert som det sosiale sikkerhetsnettet blir brukt og misbrukt, og både de som bruker og misbruker det beholder stemmeretten, så vil det være i deres fordel å stemme på partier som vil gi mer trygd, sosialhjelp osv ved valg, hvilket fører til at det blir mer lukrativt og fristende for den arbeidende majoritet å gå inn i systemet, og når flere går inn i det, så blir det mer stemmer til partiene som vil gi mer, hvilket gir en negativ sirkel der populistiske overfladiske politikere, og de som suges inn i systemet forsterker hverandre. Men inni denne negative sirkelen ser det også ut til å finnes løsninger - som fks når Siv Jensen kan lure massevis av trygdede til å stemme Frp gjennom sporadiske utsagn om mer penger til ditt og datt som hun uansett ikke kommer til å følge opp, da det ikke er det hennes sponsorer i næringslivet ønsker seg. 

Frp-opplegget - som er stilløst, manipulativt, falskt og sjel-løst - kan fungere (om enn kun for en begrenset periode), men en alternativ løsning er å frata dem som går på trygd og sosialhjelp stemmeretten, slik at kun pensjonister som har jobbet mesteparten av sitt liv, og de som er ute i jobber eller under utdanning har stemmerett. Et slikt system vil blandt annet føre til at jeg mister stemmeretten ved valget til høsten - men hey - akkurat nå er jo alle politikerne like (avskyelige) uansett, og dersom man stemmer oppmuntrer man dem bare. 

Korporatisme gjennomfører dette på en annen måte, da det er et system som kun innebærer representanter for arbeidslivet har medbestemmelsesrett innen deres arbeidsfelt. Eventuelt kan man kutte bort sosialhjelp - som går ut på at man kan trygle seg til penger selv om man ikke har en godkjent sykdom eller noe som gir rett på noen av de offisielle kategoriene (attføring, uføretrygd osv).
Blandt dem som jobber og skaper verdiene - og som derfor bør ha monopol på å bestemme hva de skal brukes til - ser det uansett ut til å være et ganske stabilt flertall for å beholde en viss grad av sosialt sikkerhetsnett, blandt annet fordi de selv kan komme til å benytte seg av systemet innimellom (Plutselig blir man påkjørt av en bil, eller får en mystisk sykdom som er dyr å behandle - kan aldri være sikker) og det er jo også bred enighet blandt historikerne om at Fascistpartiet i Italia etablerte den italienske velferdsstaten i mellomkrigstiden.

Noen vil ha lavere skatt, noen vil ha korporatisme, noen vil ha et mer stilfullt, logisk og velordnet samfunn, noen vil ha færre trygdesnyltere, noen vil avslutte demokratiet, noen vil avslutte krigen mot terror/islam, noen vil brenne bøker og bygninger de ikke liker, noen vil bare a en fansy uniform..... En fascistisk folkebevegelse må klare å samle alle disse ønskene innen samme paraply. Er det mulig? og kan man få til noe bra med det som ikke innebærer en storkrig slik som i sist runde? Hitlers plan var å forene Europa gjennom en siste giga-krig, basert på en historisk analyse av at et Europa av små nasjoner alltid klikka på hverandre, BNP - det nærmeste man har et nazi-parti i England - ser ikke ut til å ha tatt denne analysen innover seg, men forblir innbitte EU-motstandere. Hitler på sin side ville aldri ha vært en EU-motstander, da EU fortsatte hans drøm om et forent Europa med mindre brutale midler. Festning-Europa er fortsatt en mulighet, også uten muslimsk innflytelse dersom vi ville ønske det - men også Hitler var positivt innstilt til Islam, Hitler mente at det var en kriger-religion, som passet bedre til det ariske menneske enn kristendommen. Og i tillegget så vil vi gjennom EU få mye annet som Hitler også planla gjennom sitt tredje rike, Store autobahns på tvers av Europa (riktignok ikke totaldominert av de runde folke-vognene som Hitler tegnet orginal-tegningene til) og fri flyt av folk, fe og varer på tvers av det samlede Europa uten tollmurer. Hitler visste at en Tysk seier ville medføre at folk fra hans tvilende og etternølende allierte blandt det katolske og rase-urene Sør-Europa (Mussolini, Franco, Salazar) ville pøse inn som arbeidsinnvandring, og derfor forsøkte han under krigen å innstalere de ariske kvinner med rase-teoriene for på den måten å sikre seg mot at de skulle la seg friste av de latinske menn og deres snedige sjekke-triks (som fungerer utmerket på de ariske damer når de drar på sydentur den dag i dag) og i tilllegg lagde de et eget prosjekt som skulle sikre import av norske damer til Tyskland for å stifte norsk-tyske familier som ville være ennå mer ariske enn de rene tyske.

I dag har vi gått bort fra alle disse rase-greiene. Kanske Mussolini sitt prosjekt for ett felles fascistisk manifest var bedre? Skrev et eget forslag til et slikt ett på dette forumet for en tid siden, ligger på ideologisidene..

Phuphuphu... Skriver raskt og energisk når jeg først setter i gang - håper det ikke går for mye ut over kvaliteten og at noen gidder å lese mine sinnsforvirrede notater. En stortingsrepretsentant som jeg ikke husker navnet på sa for en tid siden at "En hver har rett til å gi utrykk for sin egen sinnsforvirring" - er det jeg gjøre her:-)   

[Haakon]

Et begrep jeg stadig kommer tilbake til i mine filosoferinger er "Sith".

Sith er en en lære som i følge starwars-universet fant sted i en galakse langt unna, for lenge, lenge siden. Sither forkaster alle former for almenne regler omkring moral, medmenneskelighet og andre kollektive verdier - ikke til fordel for kapitalismen, som liberalistene tror er alternativet, men til fordel for en krigersk kamp der man selv er alt og ett, der man selv betyr alt, og der alle følelser, alt hat kanaliseres mot ett mål: Å skaffe seg selv mest mulig fordelaktige posisjoner for å oppnå mest mulig makt. Her betyr liberalisme og kapitalisme ingenting. Sith bruker alle knepene i boka - samme hvor nedrige og umoraliske - og de nekter seg selv ingenting. Spørsmålet er sånn sett ikke hva jeg kan gjøre for partiet, men hva partiet kan gjøre for meg - og hvor vil jeg? De mektigste og mest berømte Sithene i Starwars universet er Dart Sidius (Tidligere rikskansler, keiser under imperiet) og hans elev Darth Vader - tidligere Anakin Skywalker, elev ved Jedi-akademiet. Skywalker (hvis virkelige identitet forblir fram til nederlaget ved skogplaneten jeg ikke husker navnet på, der hans sønn Luke Skywalker nesten blir drept av keiser Palpatin - alias Darth Sidius, den mektigste Sithen på mange tusen år)

Øhh.
Jeg er full -men det er shill, og jeg kan fortsette ennå litt mer i min destruktive stil. Hvor var vi? Jo: Sith. Sith er en diger filosofi, den vokser ikke gjennom akademisk teoretisering, men gjennom praktisk erfaring med ekstrem egoisme, manpulering, kanalisering av hat mot klart definert mål, og gjennom studier av tidligere kunstnere innen fagverket. Dersom man skal være slem, så bør det være med stil - en ekte Sith vil ikke finne seg i grilldress og skrål i debattprogrammer på TV, Han eller hun vil kreve uniformering, marsjering, lojalitet og stil. Jeg tror på mange måter at Mussolini var en av de mest fullkommene Sithene i vår tid. En historiker som jeg ikke husker navnet på (var det Stanly Paine?) skrev følgende om Mussolini: "In the end he was a creature that didnt believe in annything, not even fascism" Sith lærer av riktige of gale steg gjort av sine forgjengere innen politikken - og de er utelukkende ute etter mer makt for å sikre sin egen posisjon og overlevelse, og når dette er gjort så har de plattformen som kreves for å forfølge eventuelle andre lyster. Samtidig som Sith-trening kan gi enkelte individer store fordeler både innen nærkamp, mentalt fokus og manipulasjonsteknikker stikker Sith til syvende og sist dypere enn dette. Det handler om kraften, føle nærhet til den og bli i ett med den.  Avarter av fascismen (de forskjellige nordeuropeiske varientene av nazisme, som igjen er Hitler sin kopi av Mussolini sine teknikker) lykkes aldri i dette. Men samtidig så ser jeg for seg at Sith (I sin fullkommene form, hinsides noe sosialdemokrater, debattprogrammer i TV, eller noe annet) vil være en viktig del av klassekampen.


Sorel, Nietzche, Mussolini...... Sith sin filosofiske og praktiske historie har kan så vidt bestemt. Når mennesker og andre former for inteligent liv i vår del av universet (stjernene i vår del av melkeveien har alle utviklet seg samtidig, hvilket betyr at vi ikke er de eneste som har utviklet inteligent liv) møtes om en to-tre hundre år fra nå, vill alle ha hatt sine erfaringer med Sith (selv om det vil ha forskjellige navn). Sith er ekstremt destruktivt, men samtidig vil de som jobber med å videreutvikle filosofien og kampteknikkene møte hverandre - og samtidig med det igjen vil de på ingen måte være kompiser eller føle ett slags felleskap med hverandre. Sith er alltid i kamp mot alle. All Sither mot alle andre sither - uansett om det er mennesker eller andre livsformer det kjempes mot. Man lærer i sin kamp, og man blir skarpere og råere. I Starwars er Sith representer gjennom keiser Palpatin og hans lærling Darth Vader (som støtt og stadig forsøker å drepe sin læremester, og på den måten bli Sith-mester, kongen på haugen, den mest intense, mektige, nådeløse, ensomme og paranoide av dem alle) men i virkeligheten kan Sith opptre i andre former. Samtidig som Sith (en filosofi som tar avstand fra alle former fol felleskap til fordel for intens hat og intens egoisme) utvikler seg utvikler Jedi (I motsetning til Sith er Jediene opptatt av logikken og felleskapets forrang foran følelsene) seg som et motsvar mot Sith.

Sith og Jedi blir dermed noe som alle de planetene som huser inteligent liv i den ytre melkeveien har hatt erfaring med, om enn i forskjellige former. Men samtidig som Sith i hovedsak er negativt dersom de oppnår alle sine målsetning (som til syvende og sist også vil knekke alle drømmer om klassesamarbeid, familiefelleskap, frigjøring fra staten og andre drømmer som ytre-høyre over hele jorden deler) finnes det situasjoner der enkeltstående selvlærte Sither eller to-par (læremester og elev) kan oppnå store ting. Men her er det viktig å huske på en del ting:

1) Moderne teknologi gir enorm ildkraft, og Sith er villig til å ofre de aller fleste andre for å sikre egen overlevelse
2) Sith tenker til syvende og sist kun på seg selv, og når Sith-filosofien blir foredlet forsvinner alle former for idealisme fra partiprogrammene, eller de andre tingene som de bruker for å komme opp og fram. Idealisme er kun et verktøy for å styrkene.
3) Sith kan være sexy på en hypnotiserende måte. Når de største og styggeste Sithene trer fram, så vil de være mer veltalende, mer energiske, mer sexy, mer kraftfulle enn alle andre. Sith-fans vil flokke seg om dem fordi de føler den intense makten, og de vil gjøre det Sith befaler. Nok en gang er det viktig å huske på at Sith er/vil bli/ utviklet gjennom mange hundre års systematisk prøving og feiling, både gjennom demokratier og diktaturer. Sithen kjenner triksene - og de er fanatisk opptatt ikke bare av å klore seg selv fast der de er, men å klatre opp, frem, bli større, sterkere..

Blablabla.... Når jeg skriver så sinnsyke ting som nå, så er det på tide at jeg fjerner hotmail-adressen min der mitt fulle navn står fra profilen. Da kan jeg være helt skjult..... Haha!!!! Hvorfor gidder jeg dette her egentlig? Jo: Det har å gjøre med både frykten og forhåpningene til Sith. Jeg forsøker her å skrive litt om hva Sith er, og hva det ikke er (Å tror at Sith neste gang kommer seg opp gjennom jødehat og nasjonalisme er naivt, neste gang vil de forsøke å ta hele verden i ett slag, og deretter vil det bli intense kamper mellom de forskjellige Sithene, muligens kun en læremester og en elev, muligens mellom forskjellige tospann)

Jeg tror at jeg i forskjellige situasjoner har kjent kraften fra Sith. Å tror at man bekjemper det mellom sløve ord som "Liberalisme" og "Demokrati" er også naivt. Sith har ingen politisk filosofi bortsett fra egen storhet. Når man ser på de intenst aggressive politikerne vi har i Norge, så virker det også som om vårt demokrati er en slags skole for utdanning av nye Sither. Før man kan komme høyt opp i systemet (FN, NATO, WTO osv) må man først rulle seg i søla i holmgang på TV2, vise at man kan være lavmål og nedrig nok til å rulle seg i vår lokale gjørme Og samtidig som mange går igjennom denne prosessen så føler jeg med dem: De vil så mye mer, så mye større - men uten utdanning ingen diplom.

Og så......
Øøøøh. Kan noen andre komme med konklusjonen? Jeg tar kvelden........ Men en beinhard og sterk diktator som er større og stødigere enn de puslete demokratiske folka som har kommet opp og fram innen vårt system vil være kult. Innerst inne så savner jeg Mussolini.
 Sort uniform, svulstige taler, macho, manipulativ, lynende inteligent, kraftfull..... Alle de orginale idealene omkring fagforeningsmakt og klassesamarbeid osv vil bli knust underveis (slik det alltid er med Sith) men til gjengjeld så vil de som studerer det kunne få nyttig innsyn i både hva Sith er, og hva det omvendte er, noe som er det stikk omvendte av dagens situasjon der noen av de aller mest aggressive personlighetene Norge har å by på gjør krav på å være "For folk flest" osv. Men når en av disse (med alle sine løgner og manipuleringer) vinner - vill ikke dette da egentlig være befriende? Her ligger min fascinasjon for fascismen og de fascistiske statene. På tross av at de manipulerte hverandre, og lederne deres var villig til å krig for å holde på makt (slik Hitlers historieanalyse forutså at de europeiske statene ville være fram til de ble integret i hverandre, selv om jeg mener at hans teoretiseringer omkring jødene var feil) så...Øhhh- Teksten min er ett enormt kaos... Jo: De tapte, men de er ikke glemt. Men vil min tro på orginal-fascismen, dens idealer om klassesamarbeid, velferdstat, fansy uniformer, orden, minimalt med demokrati, byråkrati, og statlig kompleksitet overleve møtet med Sith? Muligens ikke? Bobbob-bob. Gidder ikke å skrive mer, dette ble galskap - men det er kult å få det ned på blekk:-) Men nå skal jeg fjerne hotmailadressen med mitt fulle navn slik at jeg kan forbli hemmelig intil jeg er enten en genial rådgiver for Sith eller Jedi.

Hva drar man mest damer som egentlig? Er det Sith, Jedi, Eller Dark-Jedi? Jeg tror man drar mest som Dark-Jedi, hvilket for min del egentlig betyr å mentalt sett helle mot Sith (man definerer jo tross alt seg selv), men å beholde høflig adferd og det lille jeg har igjen av snillhet og medfølelse.

Husk: Sith er i sin fullt utviklede form ALDRI for folk flest. De sloss kun for seg selv, og sin læremester eller elev så lenge de selv tror at de kan klatre videre opp på rangstigen med det, og sikre sin egen posisjon - men når denne situasjonen der Sith er fullt utviklet, og er i absolutt opposisjon til folk flest, så vil også noe av Sith sine karakteristiska bli veldig tydelig. Vil i en slik situasjon folk flest digge det, eller vil de snu seg bort i avsky? Det er derfor vi trenger fascismen, og det er derfor den er på frammarsj. Helt til sist (noe George Lukas er innom i Starwars) så er det viktig å huske på at selv de mektigste Sithene i all hovedgrunn har blitt Sither på grunn av materielle behov, manipulering og nød. I Starwars-universet finnes det enkelte Sither som har blitt omvendt fra Sith, enten til å bli Dark-Jedies (De som tar innover seg alle sider av kraften, men om ennå ikke har vinglet over i Sith eller Jedi-leiren, en knivegg som blir spissere jo større forståelse man får, hvilket gjør at det først og fremst er nybegynnere utenfor Jedi-akademiets treningsleir og offisielle utdanningssystem i føderasjonens hovedstat som er Dark-Jedies) eller til å bli rene jedier.   

Heil Il Duce! Hadde en drøm en tid tilbake der jeg drømte at jeg var selveste Mussolini, og samtidig så kallet kraften på meg (Den mørke siden av kraften i følge Jediene) men jeg har senere tolket det dit hen at det kun er kraften som kaller, og at Mussolini for meg (med alt det jeg vet om han) er manifestasjonen på kraften for meg, en slags maskot for kraften i mitt indre sinn. Andre folk kan ha andre manifestasjoner av kraften. 


 

[Olve]

Aner ikke hva du prater om her, men du tar feil. Høyre-venstre-aksen går mellom individualisme og kollektivisme, mellom stor stat og liten stat, mellom frihet og ufrihet, mellom fascismen og liberalismen. Både Kristin Halvorsen, Tore Tvedt, Hitler og Mussolini er derfor godt plassert på venstresiden (alle fire er også sosialister, men f.eks. Saddam Hussein er fascist uten å være sosialist). Det egentlige ytre høyre er minarkismen og anarkismen.

[sosialdemokraten]

Høyre-venstre-aksen er uansett en for stor forenkling. Det fungerer svært mye bedre å se på det med en x-akse og en y-akse, der man har økonomisk politikk langs x-aksen og verdi-politikk knyttet til y-aksen.

Det er et faktum at ytre høyre forbindes med helt andre ting en minarkisme og anarkisme, ofte nasjonalisme.

Man får et mye bedre bilde av å bruke det andre nevnte systemet, der man kan skille mellom de partiene/menneskene som er liberale på verdier, og de som er liberale på økonomi. Autoritær-liberal vil være langs y-aksen, mens man har det klassiske venstre-høyre-skillet langs x-aksen. Blant annet vil da FrP være et parti som er nokså langt til høyre økonomisk, mens de er autoritære på verdiene. SV vil være det motsatte.