Demokratiet, slik vi kjenner det i dag, har vokst fram over århundrer med opprør, revolusjon, demonstrasjon, kriger og rivalisering. Til tross for en tilbakegang for demokratiet de seneste år, er trenden i et lengre historisk perspektiv at verden har utviklet seg i fredelig og demokratisk retning.
Mange land opplever imidlertid synkende deltak
else i sine valg til nasjonalforsamlinger og stats-lederposisjoner. Noen hevder at dette er starten på en nedadgående trend for demokratiet, der svekket engasjement og lav valgoppslutning skaper en distanse mellom dem som styrer og de som blir styrt. For hva skjer når de som sitter på toppen ikke lengre har legitimitet i befolkningen? Hva skjer når flertallet har latt mindretallet bestemme for seg, fordi de har unnlatt å stemme?
En løsning som er blitt foreslått (og innført) noen steder, er obligatorisk valgdeltakelse. Mange refererer til stemmegivningen som en “borgerplikt”, men få land opererer med juridiske konsekvenser dersom denne ikke blir overholdt. Kan tvang være løsningen? Noen land, som Belgia, Argentina og Australia har praktisert dette i siden sent 1800-tall/tidlig 1900-tall, og effektene er tydelige, om ikke enorme: de landene som benytter seg av lovpålagt stemmegivning, har 7,5%-poeng høyere valgoppslutning enn andre land i verden som opererer med politiske valg på nasjonalt nivå.
En annen mulighet, som har gjort seg gjeldende med inntreden av Internett og moderne kommunikasjonsteknologi. E-demokratiet har som mål å styrke innbyggernes kunnskap om demokratiske prosesser og det som skjer på den politiske arenaen i samfunnet. Folk skal få lettere tilgang til informasjon, og prosessene blir mer transparente, gjennom at mer informasjon blir delt. I tillegg er ideen at de folkevalgte blir mer tilgjengelige, fordi det er lett å komme i kontakt med dem gjennom de ulike plattformene for elektronisk deltakelse. Konkrete virkemidler er for eksempel streaming av offen
tlige høringer, innbyggerportaler, politiker-chat, meningsmålinger på nett, sosiale medier som Twitter og Facebook, og blogging.
I samme tankerekke som e-demokratiet, finner vi også “Democracy 2.0” – demokratiteori som i større grad ønsker å involvere de styrte, ved hjelp av nye metoder for deltakelse. Tanken er at det er et behov for å desentralisere det politiske lederskapet i moderne demokrati, gjennom en fredelig og lovlig prosess. I praksis involverer dette at hvem som helst kan foreslå ny lovgivning, debattere den og stemme over den – en prosess som i dag er overlatt til valgte representanter i de fleste land.