Begrepet politikk kommer fra det greske «politikos», og betyr «det som omhandler byen/staten». Ordet stammer fra den tiden da det gamle Hellas var organisert i såkalte bystater, med hvert sitt styresett. Den politiske organiseringen var bygd opp som et folkelig styre, og dannet grunnlaget for dagens demokratiske system. Ordet demokrati stammer fra gresk, og betyr nettopp folkestyre. Selv om systemet den gang ikke omfattet for eksempel kvinner og ulærde, var styreformen i seg selv, og måten prosessene skjedde på interessante i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Bystatene hadde debatter, der folk kunne uttrykke sin mening, og man kunne holde taler og dele sine tanker
rundt stat, styresett og saker som var på dagsorden.
Det demokratiet vi kjenner i dag, har dog utviklet seg en god del fra oldtidens Hellas. Dagens definisjon av demokrati er videre, og innlemmer vanligvis myndige mennesker, uten krav til utdannelse utover obligatorisk skolegang, og uten krav til eiendom, kjønn, rase, religion eller lignende.
En viktig del av demokratiseringsprosessen, og politisk historie, er kvinners stemmerett. Norge var tidlig ute, med stemmerett til kvinner fra 1913. Men Finland var tidligere ute. Allerede i 1906, som de første kvinene i Europa, kunne finske kvinner gå til valgurnene så tidlig som i 1906. For rikere kvinner, gjaldt dette dog enda tidligere: disse kunne delta i valg allerede i 1873.
Politisk organisering skjer i dag på en rekke nivå, fra det globale og internasjonale, og ned til det lokale, og organisasjonsmessige. Store, verdensomspennende organisasjoner som NATO og FN utøver politikk på vegne av sine medlemsland, mens fotballaget i nærmiljøet kanskje har et styre som utøver politikk på vegne av klubben og utarbeider planer og strategier for kommende sesong.
Ikke alle politiske prosesser er av felles interesse. Politikk utøves også innad i organisasjoner, ikke-demokratiske institusjoner og i bedrifter. Det utarbeides policy-arbeider og strategier gjennom politiske prosesser og dragkamper, der formålet er å finne den optimale løsningen for det aktuelle organ, uten at hele organisasjonen eller alle som blir påvirket av utfallet nødvendigvis er med på beslutningsprosessene.
På statlig niv
å, er politikken ofte organisert i politiske partier. Disse er felles grupperinger for en viss type syn og visse standpunkt i ulike saker, og fronter for eksempel konservative, liberale eller sosialdemokratiske verdier. Eksempler på disse i Norge, er henholdsvis Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet.
Studiet av politikk, kalles gjerne statsvitenskap på norsk, og rommer studiet av politiske prosesser, institusjoner og demokratiteori, for å nevne noe. Et flertall av verdens stater følger i dag en eller annen form for demokratisk styreform, selv om graden av demokrati og reell frihet varierer mye fra land til land. Dette er noe av det som statsvitere studerer. Det finnes også organisasjoner som følger den demokratiske utviklingen, og Rapporterer om den demokratiske utviklingen fra år til år.