Alle trenger et helsevesen som er lett tilgjengelig, samt et system som gir brukerne inntrykk av at de profesjonelle så vel som pasientene ønsker en lav terskel for kontakt. Vi tenker forskjellig om når og hvorfor det er nødvendig å oppsøke legekontor eller andre institusjoner, men felles for alle brukergrupper er nødvendigheten av at hjelpen er til stede til enhver tid. Hva er det egentlig som gjør at helsevesenet er tilgjengelig for alle innbyggere uansett alder og inntektsnivå?
Den eldste delen av befolkningen er pasientgruppen som oftest oppsøker lege, og det er det mange grunner til. Naturligvis vil eldre personer ha flere problemer med helsen, og som pensjonister utsetter de ikke legebesøk på grunn av en trang timeplan, som ofte er tilfelle for studenter og de som jobber fulltid.
Da egenandel på legetimer ble innført var hovedargumentet at det er mange, da spesielt eldre, som bestiller unødvendige legetimer og dermed forlenger køene. Da konsultasjoner hos legen var gratis ble det sagt at mange misbrukte denne ordningen. Med dette argumentet måtte alle pasienter uansett alder betale cirka 150 kroner for et besøk hos legen. Kanskje klarte man på denne måten å luke ut hypokondere, men hva ble konsekvensene?
Vi kan ikke utelukke at personer som har behov for å oppsøke lege velger å ikke gjøre det fordi de ikke kan ta seg råd til det. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvem som eventuelt ikke kan prioritere legebesøk. Mange frykter nemlig at dette er ungdom som ikke tjener egne penger og som av personlige grunner ikke vil be sine foreldre om penger til et slikt sensitivt formål.
Kjønnssykdommer, graviditet og psykiske sykdommer er helseproblemene som ungdommer trenger mest hjelp og veiledning til, og det er skadelig at en relativt liten egenandel gjør at helsetilbud blir utilgjengelig for denne gruppen. Ikke alle ungdomsskoler og videregående skoler har en godt utbygd helsetjeneste som tilbud om samtaler med helsesøster- og onkel, og helsestasjon for ungdom. Ikke overraskende er det de minste kommunene som ikke kan tilby slike tjenester i forsvarlig omfang.
Ungdom som enda ikke er myndige kan føle at de møter på begrensninger i mulighetene for å verne om sitt privatliv når de oppsøker helsevesenet. I hovedstaden har ungdommer og voksne tilbudet om å oppsøke tjenestene til Sex og samfunn for spørsmål om helseproblemer, spesielt relatert til seksuell helse. Det er ikke mange som kan identifisere symptomer på kjønnssykdommer, soppinfeksjon i underlivet og Urinveisinfeksjon, da de er er veldig like.
Helseproblemer som de ovennevnte kan bli svært alvorlige uten behandling, og behandling bør være tilgjengelig for ungdom under myndighetsalder, samtidig som privatlivet og personvernet blir godt ivaretatt. Hovedutfordringene i dag for forholdet mellom pasienter og fastlegene er at studenter ikke har tid til å oppsøke legen, mens andre pasientgrupper ikke kan prioritere kostnaden av egenandelen slik som de unge uten egen inntekt og pasienter som lever under fattigdomsgrensen. Forhåpentligvis vil helsevesenet i fremtiden ta hensyn til variasjonene i ressurser hos pasientene.