Politikk før og nå

Politikk før og nå

Politikk er et unyansert begrep – som egentlig kan fortelle oss noe om alt det vi mennesker holder på med. Selve ordet politikk stammer fra det greske politikos, som betyr statens eller byens anliggender. Og ser man tilbake til det gamle Hellas, Grekenland om man vil, var landet bygd opp av bystater.

I vid forstand sier man ofte at politikken fordeler goder og byrder på befolkningen, akkurat som lønn og bøter. En stat som kan gjøre dette må ha autoritet, men også integritet. Dette er for å styre samfunnet i en retning de mener er best for oss, befolkningen.

Snevrer man det inn, kan man si at politikk er det som foregår mellom de politiske institusjonene. Man stemmer i valg, partiene tar demokratiske avgjørelser, lover blir fastsatt. makt blir utøvd og samarbeid mellom partier blir fordelt. Man kan til og med ta med familien som gruppering for å si noe om politikk.

Her er noen sentrale uttrykk og begrep om politikk.

Politisk ideologi

En politisk ideologi er en strategi som skal få mennesker til å drive i samme retning, slik som Tibber.com/no/ får strømmen til å bli billigere. Disse ideene og tankesettene er til for at det skal være enklere å se hvilken retning man vil gå i – og føre politikken deretter. Ideologien skal ha noen faste standpunkt som kan svare på spørsmål knyttet til veivalg.

Politiske parti

Partiene består av medlemmer som har grunnleggende lik ideologi. Gjennom partiet kan de få mer makt og ha innflytelse på mange avgjørelser og meninger. De politiske partiene i demokratisk styrte land er noe ulikt partiene i kommuniststater.

I dag er partilederen eller statsministerkandidaten like viktig som partiet utad. Jo mer karisma, klar tale og popularitet en toppolitiker har, jo mer populær blir partiet.

Politisk styresmakt

Makt til å styre et land, eller en stat, er ikke noe man bare får. Det er på grunn av styresmaktene at vi har fått fylker, kommuner og administrasjonssentra. På den måten er det enklere å fordele makten, slik at den er til beboernes beste. Vi kan si at vi har fordelt makten, gjennom det som kalles maktfordelingsprinsippet. Dette er et meget viktig punkt i alle demokratier, der man ikke skal kunne overkjøre landet med sine meninger, uten at alle partier og meninger blir hørt på.

Parlamentarisme

For å kunne holde orden på all politikken, har man i stater utvalgte personer som skal styre, nemlig de folkevalgte. Disse har kontroll over den utøvende makt. Parlamentet består ofte av en regjering og et storting, og dersom ikke regjeringen har flertall i Stortinget, kan de måtte gå av. Selv lite tillit er nok til å felle regjeringen.

Suverenitet

Dette er kanskje det aller viktigste begrepet når det gjelder politikk, og sier noe om at makten skal fordeles tilbake til folket gjennom de folkevalgte. Tidligere var suvereniteten fordelt mellom kongen og kirken, noe som den formelt også er i dag. Men at det til syvende og sist er folket som bestemmer, er en viktig grunntanke i politikken.