Parlamentarismen kom til Norge i 1884, da den offisielt ble innført som styreform i Norge. Men det var i realiteten først i 1903 da den første regjeringen måtte gå av på grunn av mistillit i Stortinget, at man så parlamentarismen i praksis i Norge. Videre ble unionsoppløsn
ingen i 1905 et steg videre i retning av et parlamentarisk system.
Partiet Venstre, med partileder Johan Sverdrup i spissen, regnes som Norges første politiske parti, og ble formelt dannet i denne prosessen. Dette skjedde etter at regjeringen Selmer måtte fratre sitt embete etter mistillitsforslag, fordi de hadde nektet å innføre vedtak som Stortinget hadde vedtatt.
I dag, som den gang, er Stortinget selve institusjonaliseringen av parlamentarismen i Norge. Stortinget har i dag 169 representanter fordelt på åtte partier, hvorav Arbeiderpartiet er det største:
- Arbeiderpartiet (55)
- Høyre (48)
- Fremskrittspartiet (29)
- Kristelig Folkeparti (10)
- Senterpartiet (10)
- Venstre (9)
- Sosialistisk Venstreparti (7)
- Miljøpartiet De Grønne (1)
Dagens nasjonalforsamling er valgt for perioden 2013 til 2017. Neste Stortingsvalg finner sted 11. september. Valgsystemet følger Sainte-Laguës metode, noe som vil si at man bruker en divisor på 1,4 for å beregne antall mandater. Denne metoden er brukt i Norge siden 1952.