“Den norske modellen” beskriver sammenhengen mellom økonomi, politiske samarbeidsprosesser og velferd i det norske samfunnet, og hvordan dette har bidratt til bærekraftig vekst og utvikling.
Modellen består av tre deler:
Den økonomiske modellen baserer seg på tanken om produktivitet, og en idé om at velferdssamfunnet er et spleiselag, der alle må bidra. Spesielt i global sammenheng, er den store kvinneandelen i arbeidslivet. I f
ølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), er 67,7 % av norske kvinner en del av arbeidsstyrken (mot 73,4% for menn). Differansen i prosentpoeng har stadig gått ned, og er lav i internasjonal målestokk. Dette får betydelige konsekvenser ikke bare for likestillingen, men også for brutto nasjonalprodukt.
Trepartsamarbeidet, eller samarbeidsmodellen, er en annen sentral del av den norske modellen, og beskriver det tette samarbeidet som eksisterer mellom stat, privat næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner. Det betyr i praksis at mange av løsningene er konsensusbaserte, og kommer ut av en felles prosess der alle involverte parter er tatt med på råd.
Velferdsmodellen er den siste av de tre byggeklossene i den norske modellen. Dette handler om like rettigheter og muligheter, uavhengig av bakgrunn, inntekt eller annen sosioøkonomisk status, og involverer for eksempel retten til helsetjenester og utdanning.