Norge har et av verdens beste offentlige helsesystem som gir alle innbyggere rett til god behandling etter behov, og ikke etter størrelsen på lommeboken. På verdensbasis rangeres Norge innenfor topp fem av land med et offentlig helsesystem, helsesystemet er en av byggestenene vårt velferdssamfunn og i den norske modellen, som er en av hovedgrunnene til den høye levestandarden vi kan nyte her til lands.
Helsevesenet i Norge er langt i fra perfekt. Det er mange aspekter som kan forbedres. Et av de sentrale spørsmålene er hvorvidt privatisering av helsevesenet er løsningen? Forkjemperne for økt privatisering mener at et økt tilbud vil gi større konkurranse og derfor et bedre tilbud til innbyggere. Dette bygger på troen på at frie markedet alltid har rett og vil nå den mest samfunnsøkonomiske effektive løsningen. I praksis ser vi at det som oftest ikke er tilfellet. En av grunnforutsetningene i et fritt marked er at alle aktører er profittmaksimerende, ikke nyttemaksimerende. Det vil si at bedrifter alltid vil jobbe for å øke overskuddet til eiere og investorer mens befolkningen vil gå etter den løsningen som gjør de mest lykkelige.
Økt privatisering i Norge
Helsetjenestene i Norge er i endring. Den blå-blå regjeringen som har sittet med makten siden 2013 har lagt til rette for større privatisering av helsetjenester. Helseøkonomi handler alltid om kompromisser, det er nemlig slik at det aldri vil være nok tilbud av helsetjenester til å møte all etterspørselen. Derfor må man prioritere utifra seriøsiteten på ulike diagnoser. Dette har dessverre følger for de som trenger hjelp med tilstander som anses som mindre alvorlige. Dette kan være rene kosmetiske inngrep som plastisk kirurgi, behandling av gynekomasti, fedmeoperasjoner og lignende. Disse inngrepene har derfor ofte lange ventelister i det offentlige helsevesenet. Det er klart at det er plass til private helsetjenester som et supplement til et sterkt og åpent offentlig helsevesen som er tilgjengelig for alle uavhengig av deres sosioøkonomiske plass i samfunnet.
Lave ulikheter skaper fremgang
I et kunnskapssamfunn som i stor grad er avhengig av humankapital er det klart at bedriftseiere og andre ønsker å holde effektivitetstapet som følge av sykefravær og helsekøer så lave som mulig. Det beste ville kanskje være å tilby bedriftseiere å kjøpe private tilleggsforsikringer for sine ansatte slik at de kan få raskere behandlinger når det trengs. En overgang til et helprivatisert system eller en kraftig nedbygging av de offentlige helsetjenestene vil føre til økte økonomiske forskjeller i samfunnet og lavere mobilitet mellom de ulike sosioøkonomiske klassene. Denne mobiliteten er et av kjennetegnene ved det norske samfunnet og gjør faktisk Norge til et av de landene det er lettest å bli rik i. Etter vår mening har dette sammenheng med et strekt offentlig helsevesen, gode utdanningsmuligheter for alle og et sosialt sikkerhetsnett som så langt det er mulig unngår at innbyggere faller utenfor samfunnet og økonomien.