Politiske skandaler (og andre skandaler) refereres ofte til med “gate” som suffiks. Dette er en trend som startet i forbindelse med Watergate-skandalen i 1972, der Nixon måtte gå av som president. Skandalen, som ble oppkalt etter kontorkomplekset Watergate, har siden gitt suffiks til en rekke skandaler, det være seg av politisk, idrettslig eller akademisk, for å nevne noe.
Watergate-skandalen utspant seg i hovedkvarteret til Democratic National Committee i nettopp Watergate-bygningen. I forbindelse med valget i 1972, da daværende president Richard Nixon ønsket å bli gjenvalgt som republikansk president, gjennomførte han og hans team et innbrudd i motstanderens lokaler, med den hensikt å kopiere strategiske dokumenter og installere skjult opptaksutstyr. De fem personene som senere ble pågrepet og mistenkt for å stå bak handlingene, viste seg å jobbe for CIA og FBI. Det var slik det ble satt i sammenheng med presidenten selv, da det kun er personer høyt oppe i det amerikanske politiske systemet som kan beordre etterretningsagenter til å utføre oppdrag.
Det var jou
rnalistene Bob Woodward og Carl Bernstein som gjorde detektivarbeidet i forbindelse med avsløringene av Watergateskandalen. De var journalister i den amerikanske avisen Washington Post, og bedrev aktiv gravejournalistikk i perioden 1972 til 1974. De jobbet tett med flere kilder, og deres arbeid gjorde at saken til slutt kom fram i lyset, og at Richard Nixon måtte gå av som president. Saken var et tydelig eksempel på hvordan politiske skandaler til slutt kan bli det eneste som står igjen som minne etter en president. Mange vil nok umiddelbart tenke “Watergate”, når de hører navnet Nixon.
Også andre politiske skandaler har i ettertid fått suffiksen “-gate”:
- Koreagate (1976)
- Monicagate (1990-tallet)
- E-mailgate (2015)
- Panamagate (2016)
- Pissgate (2017)